Hyttas Historie

Studenterhytta ble bygget allerede i 1913, og er således det eldste håndfaste beviset på trondheimsstudentenes tiltakslyst. Her er det gjort et forsøk på å sammenfatte Hyttas og hyttemiljøets utvikling i løpet av disse årene. Fremstillingen er på ingen måte komplett, men vil forhåpentligvis gi en viss oversikt.

Kildemateriale til denne teksten er hentet fra Fredrik B. Ording «Utdrag av NTHI’s historie 1910-1970», John Berg (red.) «Holdningskamp og motstandsvilje. NTH under krigen 1940-1945», Klubbavisa, årsrapporter, diverse jubileumsskrifter og en plakat om Hyttas historie laget av Bård S. Solem og Tore Erling Aarseth. Bjørn Fjeldstad

Som starttidspunkt i en beretning om Studenterhyttas historie, er det naturlig å bruke 25. oktober 1910, som er NTHIs stiftelsesdato, forløperen til dagens NTNUI. Av de mange ønskene den nystartede foreningen hadde, var et et eget utfartssted for medlemmene fremtredende. Dette ble imidlertid ansett som et vel stort løft på den tiden, ikke minst av hensyn til økonomien. I første omgang løste man problemet ved å leie to umøblerte rom på Lian gård.

Fra åpningsfesten på Hytta,<br /><br />
1. november 1913

Av forskjellige grunner økte imidlertid ønsket om en egen hytte, og sent i 1911 ble det nedsatt en egen komité som skulle utrede dette spørsmålet. I desember 1912 hadde man bestemt seg, etter å ha vurdert flere alternativer, for å gå for hyttebygging i Fjeldseter-Skistuen-området. Trondheim kommune stilte velvillig opp med en gratis tomt, og når en ser på plasseringen av denne tomta i dag, kan man bare ane hvilken posisjon studentene hadde i byen sammenlignet med i dag.

To arkitektkonkurranser måtte avholdes før man satt igjen med arbeidstegninger med anslått pris under 10000 kroner, der Gudolf Blakstads utkast ble brukt i en speilvendt og moderert versjon.

Byggearbeidene ble startet i mai 1913, men det viste seg straks at prisberegningene ikke holdt mål. Da arbeidene ble avsluttet i slutten av oktober samme år, lød totalregningen på kr. 18000,-. 1. november samme år ble Hytta innviet med øl- og pølsefest, og klubben var med det sikret både det etterlengtede utfartssted for sine medlemmer og, i følge F.B. Ordings 60-årsjubileumsberetning, «økonomiske problemer i all fremtid».

Hytta besto på den tiden av det som vi i dag kjenner som Store og Lille peisestue, ølbua, samt Nord- og Sydrommet i 2. etasje.

Den første tiden hadde Hytta det vi i dag vil kalle et koiepreg, uten bl.a. veg og strøm, men selv om økonomien var knapp økte snart bekvemmelighetene, noe som ikke akkurat bedret den økonomiske situasjonen. Til 5-årsjubileet i 1918 fikk man laget spesielle jubileumsaksjer, som innbrakte 4000 kroner. Disse pengene fikk straks ben å gå på, i form av anlegg av vei, innlegging av elektrisk lys og et uthus som ble satt opp året etter.

1920-årene startet med en aldri så liten revolusjon i det ekteparet Tørset som en forsøksordning ble ansatt som fast vertskap på Hytta. Disse slutter året etter, og blir etterfulgt av Elstad med frue og to voksne døtre, «men erfaringene var ikke udelt gode». Hytta har også opparbeidet seg et navn utover byens grenser, for daværende Kronprins Olav avla den 21. september 1921 Hytta et besøk da ha var i Trondhjem i forbindelse med åpningen av Dovrebanen.

Samtidig har planene for utvidelse av Hytta skutt fart. Blakstad, som tegnet Hytta i 1913, blir engasjert til å tegne et utkast til ny østfløy. På nytt måtte NTHI-erne skaffe tilveie en større mengde penger, og fantasien var det ikke noe i veien med; 400 såkalte hytteaksjer blir solgt, og det tegnes ca. 100 livsvarige medlemskap.

Disse anstrengelse viste seg derimot ikke til å holde helt. Overskridelsene var store, og dette ga hele foreningen store problemer i mange år fremover. Innvielsesfesten for denne fløyen ble holdt den 10. februar 1923, og denne utvidelsen er det som vi i dag kjenner som Spisetua, kjøkkenet og Langloftet, samt Hyttas første kjeller der dagens herregarderobe ligger.

Tegning av Hytta etter<br /><br />
 utvidelsen i 1923

Hyttas økonomiske problemer fra den tiden kan for en stor del også tilskrives studentene selv, da enkelte hyttesjefer hadde vært svært så lemfeldige med å gi kreditt til glade øldrikkere. På et tidspunkt var utestående beløp oppe i 2000 kr. Selv om en del av dette senere ble betalt, bl.a. ved at navnene på de med gjeld ble offentliggjort, beløp tapet seg anslagsvis opp i 1200 kr.

I 1928 blir det anskaffet dusj på Hytta, og vannforbruket blir den nye store bekymringen. I den første tiden utnyttet man takvannet som ble samlet i en stor sisterne og pumpet opp i en fordelingstank på loftet ved hjelp av en elektrisk pumpe. Riktignok regner det en del i Trondheim, men ikke nok til at taket kunne samle sammen så mye vann som man gjerne skulle ha til alle som dusjet.

Vinteren 1930 er det en merkbar nedgang i besøket på Hytta, noe som tilskrives åpningen av den nye Samfundet-bygningen på Elgeseter. Ikke engang radioen, som blir anskaffet i 1933, hjelper i vesentlig grad på dette. Utover i 1930-årene er det imidlertid en annen gruppe som presser på for å bruke Hytta: Damene.

Etter utvidelsen i 1922-23, var det stille omkring utvidelsesplaner på Hytta, noe som i stor grad kan tilskrives de økonomiske problemene denne utvidelsen førte med seg, samtidig som utvidelsen var såpass omfattende at det ikke var noe større plassbehov. At de kvinnelige studerende skulle ha noe ønske om å overnatte på Hytta, var det ingen som hadde tenkt på den gangen. Utover i 30-årene ble det derfor fra de kvinnelige studentene arbeidet for å reise en egen damehytte i nærheten av Hytta. Ved hjelp av en pengeinnsamling og bevilgninger fra NTHI ble det innkjøpt et gammelt stabbur fra Byneset, men hele prosjektet strandet på at kommunen ikke ville avse noen tomt.

Siden planene om en egen damehytte ble skrinlagt, tok noen til orde for at damene heller burde få adgang til å overnatte i den ordinære hytta. Ved en skriftlig avstemning på høstgeneralforsamlingen i 1935 gis damene adgang til å overnatte på Hytta som en prøveordning med 55 mot 37 stemmer. Referatet fra NTHIs klubbavis fra den gangen viser muligens hvordan noen av de 37 følte det:

«Her var innlegg for og imot og der blev sagt til dels vakre og sentimentale ting. Den gamle garde av hyttegjengernes mening blev uttrykt da Lindboe sa: «Det vil jeg si for det stemmes, slipper kvindfolka inn, så er hyttehygga forbi». Bedre kunne det ikke sies. Det er min private mening at en damehytte kunne man godt arbeide for, det vilde ha vært en utvidelse av hytta som det altså skulde være behov for, og i alle tilfeller en økning av våre aktiva., ulempen med damene fikk man da selvfølgelig ta med. Men å slippe dem inn i hytta.

Der blev altså på generalforsamlingen vedtatt med 55 mot 37 stemmer at damer hadde anledning til å overnatte på gamle hyttestyre.

Jeg mener at efter sin meget gode formannsperiode kunde Conradi ha avsluttet på en heldigere måte.»

For ordens skyld: Damene fikk sitt eget soverom, i det styrerommet ble gjort om til damerom. Dog var ikke overnattingstallet blant de kvinnelige særlig stort, noe det blir uttrykt skuffelse over i senere årsrapporter. At damene fikk sitt eget garderobeanlegg først på 60-tallet kan være en av årsakene til dette.

I mai 1938 får Hytta sin badstue i kjelleren, og problemet med vanntilførselen blir med det enda større.

Når man går gjennom hyttehistorien frem til 1940, må man ikke unngå å nevne vertskapet Jubergs. Etter at man startet med vertskap på Hytta i 1920, hadde man ikke mindre enn tre forksjellige vertskap de første to årene. Familien Juberg ble ansatt 1. september 1922, og siden de holdt til på Hytta i over 20 år, ble et begrep for flere generasjoner av NTH-studenter. Bl.a. er navnet deres nevnt i «Kjekke gutters vise» fra UKE-revyen i 1933, hvorfra uttrykket «hu & hei!» stammer.

Under krigen la okkupasjonsmakten sine klør over Hytta. Den 19. mai 1940 ble den beslaglagt, men en drøy måned senere, den 23. juni, ble den delvis frigitt. Hytta ble da brukt som tysk soldatforlegning, noe som ga hyttefolket et påskudd til å feste mer. To-tre ganger i uken ble det holdt fester med hensikt å lage mest mulig bråk slik at soldater på frivakt ikke skulle få sove. Soldatene benyttet blant annet Lillepeis, like ved trappa, og en populær aktivitet var å stadig løpe opp på loftet i beksømstøvler for «å hente noe». Det hele endte med at daværende hyttesjef, Øyvind Wergeland («Pluto») ble slått ned av to tyske soldater. Denne episoden ble klaget inn for den tyske Stadtkommandanten, og de fikk medhold i at dette ikke var en holdbar situasjon. Fra 24. oktober hadde studentene igjen Studenterhytta for seg selv.

Etter at Hytta hadde blitt frigitt, ble stedet etter hvert en samlingsplass for mye av motstandsbevegelsen som grodde frem på NTH. Tyskerne hadde imidlertid ikke glemt stedet, og den 1. februar 1941 ble hyttestyret forespurt om å låne Hytta samme kveld i forbindelse med besøk av en høytstående offiser. Etter å ha konferert saken med rektor, gikk man med på dette for ikke å provosere tyskerne ytterligere, og risikere at Hytta ble beslaglagt enda en gang. Denne høytstående offiseren var Heinrich Himmler.

I november samme år blir Hytta på nytt beslaglagt, og Jubergs ble fordrevet. Studentene på NTH fikk imidlertid fortsatt nyte godt av fru Jubergs matstell, da hun etablerte seg i frokostkjelleren på Gløshaugen.

Skifte av vertskap i<br /><br />
1945. Myrmo er flankert av Jubergs

I løpet av krigsårene ble Hytta veldig nedslitt, selv om det må sies at den kom bedre ut av det enn andre bygninger som hadde blitt beslaglagt under krigen. NTHI ble også tilkjent kr. 10000,- fra Krigsskadetrygden. Av det mer kuriøse slaget kan det nevnes at grunnmuren som fortsatt er godt synlig ved siden av Vedbua, ble satt opp i løpet av disse årene, men det har aldri stått noen bygning på denne muren.

Etter at freden kom, var Jubergs tilbake på Hytta, men i oktober samme år slutter de, hvorpå Henrik og «Bolla» Myrmo overtar. Herr og fru Juberg mottar begge NTHIs orden for sin innsats.

I årene etter krigen fortsetter mye som det var før på Hytta. Økonomien er som den alltid har vært, stram, og stadig nye utvidelser og forbedringer ser dagens lys. I 1946 settes det opp en vannledning fra Blomstertjønna med utstyr som var etterlatt etter tyskerne. I 1950 støpes terassen på sørveggen, og samme år flyttes peisen i store peisestue fra østveggen til vestveggen.

I 1953 overtar Anbjørg og John Jameson som vertskap på Hytta etter Myrmos.

I 1954 ordnes det felles vannforsyning fra Vintervatnet for militærleiren, Skistua og Studenterhytta, og endelig ser det ut til at Hytta har fått en rimelig stabil vannforsyning.

På slutten av 50-tallet blir problemstillingen «gå eller bile til Hytta» tatt opp i Klubbavisen, og denne diskusjonen illustrerer godt hvilke nye utfordringer Hytta står overfor. Med vei helt opp og alle de fasiliteter Hytta kan by på, hadde den allerede på den tiden forandret seg mye fra den hytta som ble bygd i 1913. Etter at koiene kom med som et av NTHIs tilbud i 1948, hadde de som søkte det urørte og ville et langt bedre tilbud enn det Hytta og Bymarka kunne by på. Miljøet på Hytta ble i tillegg blant studentene ansett som sært og innadvendt og de klarte ikke å engasjere nok folk, til tross for at studenttallet hadde økt kraftig etter krigen. På slutten av 60-tallet ble derfor driften av Hytta lagt noe om, i det man enkelte ukedager åpnet for å leie ut stedet til fester og arrangementer til andre studentforeninger.

Mer synlige forandringer skjedde også på den tiden. I 1968 bygges en egen vertskapsbolig på østenden av Hytta. De frigitte arealene fra den gamle vertskapsleiligheten ominnredes til spisesal, slik det er den dag i dag. I 1974 skifter Hytta farve fra brunsvart til høstrød.

Utgraving av kjeller under<br /><br />
store peisestue. Fra høstdugnaden 1987.

I 1983 avsluttes en epoke på Hytta, da Anbjørg slutter som vertskap etter å ha holdt til i 31 år (hennes mann døde 10 år tidligere). For denne innsatsen tildeles hun NTHIs høyeste utmerkelse, Storkorset, som den første etter 1935. Året etter ansettes Karin og Lars Midtbø som vertskap.

Utover på 1980-tallet blir slitasjen i garderobeanlegget mer og mer synlig, og utvidelsen planlegges og gjennomføres ved graving og sprengning under store peisestue. I 1982 starter den store kjellerutbyggingen som avsluttes først i 1992. I løpet av denne byggeperioden har Hytta fått nytt trapperom i vestenden (o-trappa), et topp moderne garderobeanlegg med vedfyrt badstue og elektrisk badstusimulator, nytt toalettanlegg og tørkerom. Som så ofte før i Hyttas historie, oppdager byggekomiteen at det hele blir dyrere enn først antatt, men dette løser seg på slutten av anleggsperioden ved at Samskipnaden går inn med 1 million kroner.

I 1991 bli det en lettelse for Hyttas til da kroniske økonomiske problemer, i det Samskipnaden går inn med driftsmidler som skal dekke vertskapets lønn. Samme år får Hytta nytt vertskap, Per og Gerd-Eva Krangnes.

I 1994 avsluttes kjellerutbyggingen en gang for alle, i det en nyoppusset Store peisestue gjenåpnes med ny peis.

Men med en over 80 år gammel bygning er det ikke måte på hvilke endringer som må gjøres. Sommeren 1999 kommer brannvesenet på besøk, og Hytta pålegges å installere sprinkelanlegg for å kunne fortsette å ta overnattinger. Samtidig erkjenner man også at kjøkkenet trenger en modernisering fordi det de seneste årene har vært drevet på dispensasjon fra næringsmiddeltilsynet. Til forskjell fra tidligere utbygninger, går man nå til NTNU og Samskipnaden for støtte til dette prosjektet. Og disse ser Hyttas verdi som velferdstilbud for trondheimsstudentene, og bevilger de nødvendige 3 millioner kronene.

I august 2000 har et topp moderne kjøkken erstattet det gamle nedslitte, og med sprinkleranlegg er det gamle trebygget betydelig bedre sikret mot brann.

I 2009 settes et foreløpig punktum for en neste 90 år lang epoke med bosatt vertsskap på Hytta, i det «Per Kokk» går av. Det viser seg vanskelig å finne kandidater til en tradisjonell vertsskapsrolle og man velger i stedet å ansette en kokk som pendler fra byen til åpningsdager og fester, mens Hyttestyret overtar en del av vertsskapets andre oppgaver.

Oppvarmingen av Hytta har vært basert på oljefyr, samt elektrisk gulvvarme i kjelleren. Utover på 2010-tallet innser man at dette hverken er en miljømessig eller økonomisk gunstig løsning. I 2016 starter derfor utbyggingen av nytt varmesystem basert på varmepumpe og grunnvarme. Tre varmebrønner bores på gårdsplassen og det nye systemet installeres i kjelleren med vannbåren varmetransport rundt i bygget. Per 2020 er det bare installert i 1. og 2. etasje, men systemet er dimensjonert for vannbåren gulvvarme ved en framtidig oppussing av kjelleren. I tillegg til varmebrønnene installerte man også et system for varmegjenvinning over peisen i Lillepeis koblet til det vannbårne systemet, slik at når denne fyres vil overskuddsvarme sirkulere til resten av bygget.

Prosjektet ble fullført i 2018 og selv om økonomien ikke var den største utfordringen i dette tilfellet medførte oppfølgingen av utbyggingen en stor belastning på Hyttestyret. Hytta har de siste årene vært mye besøkt av utvekslingsstudenter som ønsker å oppleve norsk hyttekultur. Besøket fra norske studenter har derimot vært fallende og dette har medført vanskeligheter med rekruttering til Hyttestyret. Mangel på nok personer i styret førte til stans i den vanlige driften i 2019 og den eneste aktiviteten på Hytta dette året var et fåtall utleiefester.

Våren 2020 er et nytt styre på plass og Hytta vil igjen være åpen for alle Trondheims studenter. Der forsøkes nå med en justert driftsmodell hvor kjøkkenet delvis driftes på dugnad av studentene selv.